Då Olav og Olav kokte bukkehorn

Bonden Olav Fidje og skolestyreren Olav Mjåvatten var ganske forskjellige som personer, men de hadde stor glede av hverandre.

ARBEIDET I KJELLEREN: Bukkehodene ble kokt i kjelleren på Tveiten-gården. Olav Fidje, t.v. og Olav Mjåvatten kunne kunsten å koke ”sloa” ut av hornene.

Olav Fidje likte å finne på skøy, og Olav Mjåvatten likte å lage noe fint med hendene sine. En gang i 1977 hadde bonden på Fidje tilgang på flotte bukkehorn, som lærer Mjåvatten mente det kunne lages mye fint av.

Bukkenes inntog på Fidje skyldes forresten en barmhjertighets-gjerning. Det var nemlig slik at Johannes på Røed begynte å dra på årene, så han fikk problemer med å stelle geitene og bukkene sine. ”Tallen” de gikk på vokste, og Olav Fidje tok utfordringen på strak arm – ved hjelp av varebilen sin og en velvillig ung mann i nabolaget, Kåre Treldal, som nettopp hadde tatt ”lappen”. Mens Kåre kjørte vending etter vending til Fidje-gården, sto Olav i vinkel og holdt bukkene i horna så de ikke skulle hoppe over i førersetet. Dermed ble bukkenes siste reis ganske grei og komfortabel.

Men de horn-prydede bukkehodene fikk en tur til, opp til Tveiten-gården ved Frolands Verk, der det sto ei gammeldags vedfyrt kles-gryte i kjelleren.
Det var hit Agderpostens journalist ble bedt med på moroa.

Olav Mjåvatten var med sin kjente grundighet godt skolert også i koking av bukkehorn. Han hadde gått på kurs i ”horn og beinsløyd”. Det handlet ikke minst om å koka ut ”sloa”, og alt gikk etter oppskriften.

Mens vannet putret og kokte, ble det drukket kaffe – og replikkene falt tett. Tanken på å lage frolandsk bukkehodefest, langt mer spektakulært enn sauehodefestene på Vestlandet, ble behørig luftet.

Når jeg ser på bildet 40 år etter, så er antrekket til min gamle folkeskolelærer på Verket ulikt det han brukte på skolen. Der gikk han alltid i lagerfrakk, en som Julie vasket med jevne mellomrom. Men her står han vitterlig ved gryta i fin bukse og jakke. Skal tro hva hans kjære Julie sa når han kom hjem med flekker på buksene?

Jeg fikk aldri sett de ferdige bukkehorn-produktene til min gamle lærer, men kjente jeg ham rett, så ble jobben gjort grundig og nøyaktig. For lærer Mjåvatten var en ordensmann. Det forsto elevene som han lærte å lage skjærefjøler.

Forresten, husker dere at vi alltid kalte skolestyreren og bankkassereren med den fine hagen i Osedalen for Mjåvatten og Julie?